Drep i vei!! Hva kan DU gjøre!?

Jeg prøver å følge litt med på nyheter mens jeg er her i Brasil... her blir det bare til at jeg ca en gang i uka logger på macèn og åpner Oppland arbeiderblad og VG. 

I dag var det dette som møtte meg...

  

Hva skjer med verden? Hva skjer med oss mennesker?

Kunne jeg gjort en terrorisitsk handling? Kunne jeg vært en terrorist!? Kunne jeg skada en hel haug av uskyldige mennesker? Hvis det var i den tro at jeg kom til å redde mange andre, at det kom til å føre til noe bedre på sikt? Kunne jeg overlevd krig? kunne jeg drept noen!?

Svaret mitt er umiddelbart NEI!!...men...

ja for det er ett men! Ett spørsmål er i hodet mitt.. Hvor mye kan mennesker tåle, hvor mye skal ett menneske tåle. Alle kan vel klikke!? Og hva gjør man ikke for å beskytte seg selv eller sine kjære. 

Kan noen forferdelige hendelser forsvares!? Kan vi forstå at f.eks en gutt som har sett hele familien sin bli drept av noen, har lyst til å ta igjen, finne disse menneskene som drepte hans kjære familie for så å torturere dem til døde!? 

Jeg orker nesten ikke å tenke på det... men hadde jeg vært født i ett annet land, ett annet land der krig er hverdag kunne det vært jeg som så hele min familie bli drept foran mine øyne. Hva hadde jeg da hatt igjen å leve for? Jeg er nemlig rimelig sikker på at jeg hadde "klikka"!  Hadde jeg da klart å fokusere på nestekjærlighet slik jeg gjør nå eller hadde jeg tydd til vold? Jeg tror nemlig at man fylles med så mye sorg, hat, sinne og følelsen av urettferdighet at det å ha nestekjærlighet i fokus er svært vanskelig! 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Og hva skjer i hodet til terroristene? Man hører ofte at uten religion så hadde det ikke vært krig, det hadde ikke vært terror. Men er det så enkelt..(vanskelig?) Fattigdom, undertrykkelse, okkupasjon, diskriminering og æresløshet, er alle grunner til terror...er terror løsning på å få en slutt på dette?

"Terror rammer blindt - det vil si at det rammer uskyldige mennesker. Terrorgrupper vet de får mye oppmerksomhet og plass i media, og hevder hensikten helliger midlet ved at de ofrer noen få for over tid å redde mange."

En ting er sikkert og det er at for meg er det helt umulig å forstå hvordan folk får seg til å drepe en hel haug av uskyldige mennesker for å fremme sin sak, få frem ett poeng! For å få saken sin ut i media og ut til folket.... Jeg har egentlig ikke ord for hvor forferdelig og uforståelig  jeg synes det er!

Hva slags tanker har ett menneske som kaprer ett fly, flyr inn i en byggning og dreper 2749 mennesker, Hva vil en personen få ut av å kjøre en bil inn i en folkemengde for å drepe så mange som mulig? Hva gjør at noen kan være så onde å drepe 69 uskyldige ungdommer på ei øy?

Det er og blir uforståelig!! Og jeg har desverre ikke noe svar. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde det. Kanskje det kunne vært starten på det å få en slutt på dette!!

       ......men dessverre så tror jeg det er for sent...  

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hvor mange ganger har vi ikke lest om at noen dreper sine nærmeste!? Jo det er ofte vi hører om at man dreper noen i sin famile. Noen dreper barna sine for å hevne seg på sin utro partner. Noen dreper sin partner pga ett brudd. Noen mishandler sine barn til døde!! Ja dette er den sannheten vi lever i...

Det er så sykt! det må jo være skada personer...      

eller er noen bare så forferdelig såra/krenka at det er handlingen som er forferdelig og ikke menneske!? Det er helt umulig å forstå hvordan vi mennesker er og hva vi kan få oss selv til å gjøre. Det er i grunn utrolig skremmende..

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------  

Jeg blir trist, sint og opprørt når dette er nyheter man våkner til så og si hver dag. For ett sted i verden blir noen drept i dag, i morgen og hver dag for resten av livet! 

......Men jeg har trua!!! Ikke trua på at vi kan sette en stopper for alt det forferdelige som skjer. Jeg er ikke av de som tror på "fred i verden". Men jeg tror på nestekjærlighet!

Jeg tror på at endringer skjer i det små! Hva viser du, hva representerer du? Hvordan er du som person? Respekter du mennesker, tenker du deg om to ganger før du sier noe som kan såre? Tenker du over at dine handlinger kan ha utrolig store konsekvenser for andre? Gjør du noe litt ekstra for noen som trenger det? Er du åpen og imøtekommende? Hva sier du om andre mennesker? Hva viser du dine barn at er greit!!? Viser du kanskje at noen er mer verdt enn andre?

Hvis alle hadde vist hverandre respekt, respekt for hverandres religion, for hverandres syn på ting, for hverandres forskjelligheter... Ja da hadde verden vært ett mye bedre sted å leve! 

Jeg har bare ett "lite" ønske om at DU skal vise nestekjærlighet! Kan DU gi ett ekstra smil eller en klem til noen som trenger det <3 

"Vi kan ikke gjøre store ting,

men små ting med stor kjærlighet..."

 

 

For feig til å være ærlig!

En tanke jeg har er at gutter er for feige til å være ærlige... hvert fall gutter jeg møter i mitt liv!!

Det å like noen er vanskelig... kjærlighet er vanskelig...

Dette innlegget kommer selvfølgelig av en grunn. Jeg hang jo litt med en fyr en periode før jeg reiste til Brasil. Han var virkelig ikke min type, men det var likevel noe med han som gjorde at han plutselig fikk en liten plass i hjertet mitt! Pluss at det har jo ikke akkurat fungert så bra med "min type" gutter, så jeg tenkte derfor at det kunne være en veldig fin ting at han ikke var min type! Heldigvis så var hjertet mitt fortsatt ganske lukket denne perioden jeg var med han... jeg var ikke klar!! Men jeg var veldig klar for å bare se hva som kunne skje...

Så tok jeg det valget å reise hit og det ble da veldig naturlig og bare "avslutte", være venner for så å se hva som var der når jeg kom tilbake..

Men jeg har brukt en del tid på å tenke på han mens jeg har vært her og ved at han har oppført seg veldig merkelig har det ført til at jeg har tenkt enda mere på han, mer enn jeg har ønska!

Det har vært veldig lite kontakt og jeg har forstått det som at mye av grunnen var at det var vanskelig for han å ha kontakt da jeg var så langt borte og han ville ikke bruke masse tid på å tenke på meg og savne meg fordi det var så vanskelig!

Dette har jeg stilt spørsmål ved mange ganger?! Magefølelsen har fortalt meg at det bare er en unnskyldning for noe annet! Men siden jeg virkelig ikke stoler på kjærlighet så har jeg prøvd å tenke at det kanskje bare er jeg som er negativ... og igjen prøvd å tenke at det kan jo faktisk hende det er ærlighet det som blir sagt.

Men så kommer jo selvfølgelig den dagen der du får det mitt i fleisen at det er bullshit!! Og selvfølgelig random gjennom sosiale medier!

Hva er greia? Er vi nå kommet ditt at mennesker ikke er verdt en ærlig samtale lenger? Er vi virkelig der at vi bare skal finne ut ting gjennom sosiale medier? Hvis det er sånn det har blitt så må jeg ærlig innrømme at jeg ikke liker sosiale medier!!

Jeg tror faktisk at mange gutter ikke mener å såre på denne måten. Jeg tror som sagt de er for feige til å være direkte og ærlig, fordi de nettopp, ikke vil si noe som sårer!! De vil beskytte oss! Men faen, slutt å tenkt at vi trenger å bli beskytta!!!

Det er som ett plaster... mye bedre å rive det av fort, enn å pine seg selv ved å dra det av langsomt!

Det har jo ikke akkurat vært sånn at jeg har visst hva jeg har ønsket/følt for denne gutten, men jeg har brukt mye energi på å gruble over dette... så det er i grunn det som sårer meg nå!! Ikke at han har funnet noen. For jeg ønsker han virkelig alt godt :-)

Men igjen, jeg skal fortsette å stole på magefølelsen min. Når jeg mistenker at ting er bullshit, så er det som regel det!! Ja jeg er negativ til kjærligheten, men med god grunn, så det skal jeg nå fortsette med!

Så skal jeg fortsette å håpe at gutter i mitt liv, nåværende og de som dukker opp velger å rive av mine plastre, ikke beskytte meg!!!

Jeg skal ikke hate kjærligheten fordi den er noe av det mest fantastiske på jord...

Jeg skal fortsette å stole på kjærligheten til meg selv, min familie og mine venner<3

Jericoacoara = Paradis!?

Etter dagene i Moitas gikk turen videre til Jericoacoare, heretter kalt Jeri :) Det var ca en tre timers biltur fra Moitas... Var så heldig at noen venner av familien til Macilene kjørte meg. Vi sku dra 05 på morgenen, men ble vel nærmere 08. Typisk. Bra jeg satt klar kl 05:00 som presis nordmann :P

Jeg gledet meg stort til å komme til dette såkalte paradiset som alle snakket om, men er det at byen er full av sand som gjør det til ett paradis? Jeg gikk med to digre sekker i 34 grader, vassende i sand i 20 min for å finne hostellet mitt. Må ærlig innrømme at jeg var veldig skeptisk på om dette sku bli så bra som jeg hadde ventet meg...

Men på Vida backpackers ble jeg møtt av ett utrolig hyggelig personal og jeg ble fort kjent med både personal og gjester:) 

Jeri-by består i hovedsak av tre store gater som fører ned til stranda. gater fulle av restauranter, barer og butikker. man tilbringer ofte starten på kvelden rundt omkring her, før alle går til en utendørsfest litt lenger oppe i "byen" :) her er det forskjellig type musikk hver dag. Forro, samba, rock, reagge osv =) Altså stedet er så lite at etter noen dager hilser du på halvparten av de rundt deg, og du har funnet ut hvem som selger favoritt caipirinhaen nede ved stranda... Min favoritt var Vitor <3 Tipper han er rundt 20 år, en veldig hyggelig og blid gutt som sprer masse glede! Dette var en sånn type gutt som jeg plutselig får ett omsorgsbehov for. Jeg kjøpte altså drikke av han hver kveld, snakket litt med han og ga han alltis litt ekstra penger :) 



Dagene gikk til turer på stranda, litt shopping i de små butikkene, avslapping på hostellet, middag ute, se solnedgangen ved stranda, drikking og dansing på kvelden.... -->Repeat! (passet meg utmerket!)

Høydepunktet var definitivt å reise til paradiso stranda ca 40 minutter unna!! Krystallklart vann, hvit sand, lite folk og gode venner <3 Vi hadde det så gøy!! Bada i mange timer, lekte i vannet, SUP´a (og jeg var læreren, haha:P), slappet av i hengekøya og spiste god mat. Jeg smilte og lo så mye denne dagen! :D


Matheus og meg..


Matheus, meg og Felipe


meg, Felipe, Demi, Matheus og Dudu<3



Ett annet høydepunkt er også rideturen i solnedgang Demi og jeg hadde <3



Altså det å se solnedgang har liksom blitt en greie for meg... Det er så fantastisk og ingen dag er lik!!! Å avslutte dagen/starte kvelden på denne måten er noe jeg virkelig ville gjort hver dag om mulig...



Ja Jeri, du kan virkelig se ut som ett paradis!! Men det er energien, atmosfæren og menneskene man møter på dette stedet som virkelig gjør Jericoacoara til ett paradis <3 



Amor para voce <3

 

Gjestfrihet<3

Jeg har nå vært på reise en liten stund og hatt mange fine opplevelser!!

Jeg har jo besøkt noen nordmenn på ett bitte lite sted som heter Moitas:) Moitas er ett fantastisk sted! Det er virkelig på bygda, så fikk jo også en del uhyggelige møter med frosker, gresshopper og kakkerlakker! Første natta turte jeg ikke sove alene, så da fikk jeg sove i hengekøye ved senga til Gunnar og Macilene ❤ de har bygd seg hus ved siden av huset til Macilene sin familie. Så jeg ble godt kjent med alle sammen! For en familie!

Altså... det er ingen tvil om at de har mye mindre enn oss i Norge.. men de har likevel mye mer å gi! Høres kanskje ut som jeg dømmer alle nordmenn, men jeg påstår faktisk at alle de menneskene jeg har møtt her, familie, venner eller tilfeldige gir mye mer kjærlighet og omsorg!

Jeg har blitt servert masse deilig mat, kaker og drikke... jeg har fått masse gode klemmer, masse flotte smil, hjelp til å rydde rommet mitt for insekter hver kveld osv osv.

Da vi var ute å spiste på en restaurant kommenterte jeg en koselig lampe som var der.. dagen etter undra jeg meg over at Junior ikke var til stede i løpet av dagen. Junior er broren til Macilene og han var alltid rundt og fiksa ting for oss. Hentet kokosnøtter, kuttet dem så vi kunne drikke, fiska fisk og tilbereda de. Men denne dagen så jeg han ikke... da han kom på kvelden skjønte jeg hvorfor. Han hadde vært å henta materialer (palme av noe slag tror jeg) og laget lampe til meg 😊 jeg er så takknemlig!! Det at han brukte hele dagen sin på å gi meg en sånn gave, det er snilt det!

Å få møte mennesker som dette, er det som gjør det å reise helt fantastisk!!

Tusen takk for solnedgang, båttur, hengekøyekos, gode måltider, god øl, herlig caipirinha, lek med barna, avslapning og all gjestfrihet!!! Takk for at det finnes mennesker på denne jord som har store hjerter med plass til alle type mennesker på jord<3

Reisefeber!!

Ja da starter jeg FERIE :D Altså vet mange tenker at jeg allerede er på ferie, men jeg jobber jo hver dag, så er bare at jeg er priviligert og bor på ett sted som dette for tiden :) Jeg elsker livet her, at jeg kan kombinere nettopp ferietilværelsen med jobb! Men nå skal det bli veldig godt med nesten 4 uker FERIE :) Ingen jobb, ingen kurs! (Ja, språkkurset mitt er ferdig, så nå snakker jeg flytende Portugisisk! :P hahaha! 

Først hadde jeg store planer om at dette skulle bli en friperiode jeg skulle tilbringe med familie eller venner fra Norge... Min kjære far, stemor og mine fantastiske søsken hadde store planer om å få til å komme, men da flybillettene ligger på 15000 kr pr. stk så ble det desverre vanskelig! Jeg savner dem mye, så selvfølgelig trist at de ikke kommer, men nettoppd erfor bestemte jeg meg for at jeg må gjøre noe annet ut av denne ferien=)

I morgen tar jeg fly til Fortaleza!!!! <3 



Nå er det jo vinter herover, litt kaldere og ustabilt vær, men nå reiser jeg til varmere strøk ;) Det tar ca 3 timer med fly å komme seg hit! Så i dag er nervene igjen i høyspenn... men jeg kjenner at det eneste som hjelper på flyskrekken er å fly igjen og igjen! 

Først skal jeg til ett sted som heter Moitas som ligger ca 3 timer fra Fortaleza, der skal jeg faktisk besøke ei fantastisk dame som heter Macilene og hennes familie. Macilene er gift med en fra toten. Verden er liten :) Macilene jobber sammen med min kjære mor på gamlehjemmet. Jeg gleder meg masse til å besøke henne og hele hennes familie. Der blir jeg i 4 dager før turen går videre til det store paradis, Jericoacoara <3



Fra Moitas og hit er det vel ca 2 timer med buss/bil :) Turen tar jeg alene, så det blir veldig spennende! Har leid meg inn på felles-sovesal på hostel i 6 dager! Jeg gleder meg masse til å oppleve dette stedet. Med fine strender, sanddyner og "byen" og butikkene er alt i gater dekket av sand :) Og selvfølgelig håper jeg på å møte noen kule mennesker å henge med, hvis ikke skal jeg jo alltid ksoe meg alene og :D 

ÅÅåååå som jeg tripper her jeg sitter nå, ble skikkelig gira!!

Men ja først flyturen som venter i morra...men jeg overlever nok denne gangen også! Det må jeg bare for jeg har fortsatt så mye fantastisk jeg skal oppleve i livet mitt <3

Btw; så er min nye plan å bli beredskapshjem når jeg kommer hjem! skal dele mer om dette en annen gang :)

God tur til meg !:D

 


 

Velkommen 10 kg!!!

Hjertelig velkommen til Brasil.... sukkerets land!! Tenk på alle de gode søtsakene hjemme, de smaker enda bedre her og inneholder dobbelt så mye sukker. Er det noe brasilianere elsker så er det å doble dosen med sukker i alle søtsaker som finnes! 

På vei til parken med Iris, på vei til kurs, på vei til trening, på vei til yoga... så fort jeg går ut av døra møter dette meg i små traller/kiosker. Ikke nok med det men de som selger det roper ofte på meg for at jeg skal kjøpe!

Brigadeiro`s :) Små sjokoladeboller med deilig topping!! 


Doce de leite :) Den kremen kan du finne i alle forskjellige varianter, i kaker, i boller, karameller osv...



Tapioca med nutella og jordbær :) Selve tapiocaen er sun, men j velger jo selvfølgelig dette påfyllet i stedet for bare banan :P



Churros :) mmm!! Fylt med sjokolade eller doce de leite inni og kan duppes i enda mer sjokolade !:)

Himmelen!?! Ja for meg som elsker søtsaker så kan dette sees på som heaven <3 Men å leve i himmelen fører deg fort til helvete! Altså jeg er virkelig ikke den som er aller mest opptatt av vekt, men jeg er opptatt av å føle meg bra!! Og det skal bare sies at da jeg kom hjem fra Brasil forrige gang følte jeg meg ikke bra. Jeg var rett og slett ganske så stor! Jeg gikk opp mange kilo her i Brasil, den gangen var det også litt andre årsaker, men still...   

Sist jeg var her trente jeg ikke i det hele tatt de månedene, jeg sluttet på noen medisiner, jeg spise lyst brød og pasta til mat hver dag og alle søtsakene inni mellom slaga :p

 Denne gangen er jeg så heldig at jeg blir servert sunn mat hver dag og jeg har kort vei til nydelige treningsomgivelser :D Jeg har faktisk vært veldig flink til å trene etter at jeg kom hit, men jeg har vært like flink til å spise disse søtsakene og drikke øl! Så... bevissthet, kom til meg!! Og det har den gjort.. snikende de siste dagene, og midt i trynet i dag;



Jeg har ikke gått opp 10 kg!:) Jeg har kanskje gått opp 1 kg... så det er absolutt ingen krise :) Meeeen hvis jeg fortsetter sånn så blir det mer enn 8 kg på den tiden jeg er her for å si det sånn! Og igjen, dreier seg i hovedsak ikke om kiloene, men om selvfølelsen og at jeg vil være fornøyd med sånn jeg ser ut. Så i dag satte jeg meg ett kortsiktig mål: å være sunn denne dagen, ikke ha i meg noe søtsaker på EN HEL DAG :p



Etter ett par brødskriver på morgenen laget jeg i dag lunsj til oss! En deilig pai med masse friske grønnsaker:)



Middagen ble intergral-lefser med egg, avocado og kalkunskinke:)

Vurderte å holde meg inne hele dagen for å slippe alle fristelser, men det er desverre ikke helt sånn ting fungerer. Jeg må tåle fristelser og klare å si nei. Så jeg har gjort mine vanlige ting i dag og sett flere av disse søtsakene på veien, men ikke kjøpt en dritt!!! :D 

Her er mange veldig flinke til å løpe/trene langs stranda.... mend et er klart de må trene JÆVLIG mye for ikke å bli feite i denne himmelen! Og det skal sies at mange av kvinnene har en del fett på kroppen.... Men her er det faktisk veldig populært å ha en del store former. De kjekkeste og best trente gutta her elsker damer med litt ekstra å ta i ;) Og det vises... for damene elsker å vise seg frem i de minste bikinier uansett fasong. Og det syns jeg er litt fint her da... at de er fornøyd med å være som de er og går med hodet hevet, selv med store kjærlighetshåndtak ;)

Jeg har nok ikke gått ned igjen den ene kiloen min i dag... men jeg er fornøyd med meg selv og lykkelig!! Bevistheten er der og jeg SKAL komme hjem i god form! Skal jo rett tilbake å spille 3. divisjon med de beste håndballjentene :) Og mitt nye kortsiktige mål er og ikke spise søtsaker i morgen! Og med det avslutter jeg denne sunne dagen med en shake og sier god natt :D



 

 

I am happy!!

De to siste helgene her i Rio de janeiro har bydd på utrolig MYE! 

Forrige helg dro jeg på tur til Paraty (en liten by ca fire timer fra her) Jeg dro sammen med Tina, PV (kjæresten til Tina), og to yngre gutter som er en del av ett prosjekt PV driver=) På grunn av trafikk brukte vi dessverre ca 7 timer i stedet for 4 og da vi kom frem var det sent og mørkt og ikke var jeg helt forberedet på at vi sku sove i jungelen... For de som kjenner meg så er jeg ikke kjempeglad i småkryp, så jeg ble jo veldig engstelig! Men Tina er god og ha, hu var streng ba meg slutte å se etter dyr og jeg fikk dra sofaen i stua inn i døråpningen til soverommet deres slik at jeg hadde dem helt i nærheten. Haha!! <3  

Så var det å stå opp tidlig neste morgen for de skulle alle konkurere i SUP! Det var en kjempefin dag med masse folk, god musikk og bra konkurranse, og enda bedre at nesten alle fikk plass på pallen! Jeg var støttespiller og fotograf for dagen! 

Siste dagen vår i Paraty plukka vi opp nabogutten Matheus, kjørte videre inn i jungelen helt til det åpnet seg opp en helt nydelig strand og havet var det eneste å se foran oss. Her fikk jeg endelig padlet jeg også siden det var helt stille vann. Det er ingen ord som kan beskrive det å padle i disse omgivelsene, padle rundt alene å bare se og høre på alle lyder i naturen! Også veldig koselig å padle rundt med sin gode venninne ved sin side<3 

   

  



Dette er en helg jeg kommer til å leve lenge på og tusen takk Tina, for at du er her og at du gjør meg tøffere ;)



Det har jo faktisk godt enda en helg siden sist jeg blogget om livet mitt her... Og denne helgen har vært minst like bra. Fortsetter helgene sånn så ser jeg på meg selv som en av de heldigste på jord! På ett døgn har jeg utnyttet alt Rio har å by på!!! 

Startet dagen 04:30 lørdagmorgen for å gå opp på ett fjell, Pedra Bonita for å se soloppgangen:) Vi ble en god gjeng som dro, så jeg ble også kjent med noen nye fantastiske mennesker. Og spesielt Martha :D Hun skal heldigvis være her helt til september og vi har masse til felles og kjemien er på topp, så her er det nok mye gøy i vente!=)



Å sitte her på kanten av fjellet å se på at dagen starter er også enda en ubeskrivelig følelse! Det var så stille og nydelig!<3 Da vi kom opp var det fortsatt mørkt, men sola hadde så vidt begynt å gi fra seg rosa herlig lys...

  

Til venstre ser du også kristusstatuen på toppen av det ene fjellet... Slik her tar pusten fra en...det er så vakkert! Og jeg føler meg alltid så takknemlig på slike turer og sånne opplevelser <3 Spesielt i godt selskap!

 

Tina, Jeanette og meg fornøyde på morgenkvisten <3

 
   Frokost med gjengen <3


Positiviteten sprer seg i kroppen ;)!

Etter denne fine turen tilbringte vi flere timer på Ipanema beach før det var hjem å sove litt før vi sku sjekke utelivet i byen! Joyce var ansvarlig for ett event i centro. "Favelagrafia" sjekk det ut på facebook!! Masse fine og viktige bilder <3 Joyce er veldig flink foran og bak kamera :D Festen kan man trygt si var "my type of party!" Hip hop, R´n´B, linedance, hoftevrikking, caipirinha´s og masse sjokolade ;P Jeg storkoste meg og dansa masse :) 


Jeg ER lykkelig, det er ikke bare en maske ;) <3 

Amor para você!

 


 

Brasiliansk linedance!=) So fun!!

video-1497829082

Barn er så slemme!!!

En park hvor foreldre og barn kan samles... Hva er vel kosligere enn det!?

Tar foreldre med barn i parken for å leke med dem, la de utvikle seg i samspill med andre, følge dem opp eller for å få en pause?? Det er mitt store spørsmål! Og hvor mange foreldre setter grenser i barnas lek?

Jeg har sittet i denne parken noen ganger nå og fulgt med på alt kaoset, for det er nettopp det det er, FULLSTENDIG kaos!! Og jeg tror ikke det ville vært stor forskjell på om jeg satt i en park i Norge eller her. Barn løper rundt og stjeler leker fra hverandre, kjefter, dytter, lekesloss og lekeskyter. 

Når en liten jente dytter en liten gutt ned sklia, hvor er foreldrene? Når en gutt stjeler en leke, hvor er foreldrene? Og er det ok at barna lekesloss og løper rundt og "skyter" etter hverandre!?

Lek er ikke bare en tilfeldig greie, en fritid for de voksne. Barns lek er utrolig viktig! Lek trener barnas sosiale ferdigheter...

Får barna gode sosiale ferdigheter av å leke at de er i en krig!?

For meg er det helt fjernt at voksenpersoner tillatter barn å sloss og å løpe rundt, sikte og skyte på hverandre! Det er faktisk en del barn som lever i en slik verden, det er mange barn i Norge som kommer fra en sånn verden. Kanskje i en park som dette er det ett barn som har opplevd dette i realiteten. Er det da ok at andre barn rundt leker på denne måten. Generelt er det ok å gi barna ett syn på skyting og krig som LEK!? 

Og hvor får barna dette fra, det er også ett spøsmål... Hva ser ditt barn på tv, hva får ditt barn lov til å spille!? Media spiller en stor rolle for utviklingen av barn, hvilket syn og ider de får. Hver så snill og begrens dette for ditt barn, tenk hva det faktisk kan føre til! 

Altså her sitter jeg, uten egne barn. Men jeg har lov å utrykke meg og jeg synes dette faktisk er ett stort dilemma i dagens samfunn!! Selvfølgelig skjønner jeg det er vanskelig i den verden vi lever i nå, og jeg forstår også at det til tider er godt med en "lettvin pause". Men håper likevel dette kan være til ettertanke for noen. Og at det er lov for andre voksenpersoner (f.eks i parken) å si ifra! 


 

Gammal !!? Natta

video-1497500503

Je lurer på åssen de rike har det, når de fattige har det så godt!!!

Dette er ett utsagn fra min kjære bestefar... Der han sier VI fattige har det så godt <3  Men altså, nå er jo ikke akkurat vi fattige. Ikke er vi av de rikeste heller, men absolutt ikke blandt de fattige, spesielt ikke hvis man ser det opp mot andre steder i verden, som f.eks her!

Her i Brasil er det ekstremt store forskjeller og ekstremt nærme, egentlig veldig blanda. Fattige strøk tett på rike strøk... og menneskene er godt blandet. På stranden, i favelaen, i byen, på fjelltoppene... 

Jeg får ofte vondt av mange, spesielt de jeg ser ligger rundt omkring på gata, skulle så gjerne hjulpet dem alle til ett bedre liv! Men det jeg ofte ser er at de fattige som oftest ikke smiler noe mindre enn oss, de setter ikke noe mindre pris på dagene sine enn det vi gjør, kanskje tvert imot!! Denne mannen fortalte meg om det som var viktigst for han i livet, og det var denne katten som for ett år siden hadde begynt å følge han overalt... <3 (du ser katten så vidt bak hodet hans) Han fortalte også at så lenge han fikk litt mat i løpet av dagen og fant ett sted der han fikk ligge i fred over natten, så var det en god dag! 



Og dette sitter jeg ofte og funderer litt over... hvordan kan noen være så fornøyd med så lite, mens andre klager uansett hvor mye de har, og hvor mange de har rundt seg. Jeg gjør det jo titt og ofte selv...

Selvfølgelig handler det veldig mye om hvilke liv vi er vandt til å leve! Og man blir bortskjemt. Og jeg tror at har man mye, vil man ofte ha mer! Men ved å være her setter det hvert fall ting litt i perspektiv... og det er ett perspektiv jeg mener alle hadde hatt godt av å kjenne litt på!! Det er så store forskjeller i verden og vi som er født og oppvokst i Norge har virkelig vunnet i lotto <3 Mange som har det tøft i Norge også selvfølgelig, men en del ting ligger faktisk mye mer til rette for ett godt liv! Men for å ha ett godt liv.. handler det om hvor mye man eier? hvor fint man bor? 

Jeg tror mye handler om å finne denne kjærligheten til seg selv! Lære seg hvordan man setter pris på det og de man har, om det er lite eller mye! Bare finne gleden i alle de små tinga i livet<3 Nyte hver dag vi får og sette pris på menneskene vi har i livet vårt. De som vi har nær, men også de våre veier tilfeldigvis krysses med.. som f.eks. en mann på gata! 



 Vær takknemlig, gi av deg selv og tenk over hva du har og ikke det du mangler <3

Nye helg, nye opplevelser og nye bekjentskaper <3

På 17. mai var jeg så heldig at jeg ble kjent med en gjeng med norske studenter! Og enda heldigere var jeg da jeg ble bedt med dem på lørdag på restaurant. De hadde hatt ANSA landsmøte (Association of Norwegian Students Abroad). Så jeg fikk lov å bli med denne gruppen med norske folk selv om jeg ikke er student på noen som helst måte. 

Vi spiste fantastisk mat før vi gikk på puben på hjørnet :) 

Etter hvert ble det faktisk så vi gikk på favelaparty! Og det kan jo høres veldig skremmende ut og man tenker at alle favelaer er farlige. Men det er faktisk ikke helt sånn. Meeeeen den favelaen vi sku til blir faktisk sett på som en av de verre. Så jeg ble nå litt engstelig jeg da! Men det var helt i starten på favelaen og på ett hostel der, så det var veldig trygt og moro !:D Veldig koselig å bli kjent med noen nye mennesker... mennesker som har en viktig ting til felles med meg, reiselyst!:) En gjeng med flotte folk som det blir hyggelig å tilbringe enda mer tid med! (dessverre reiser de alle om ca en mnd)







En av disse Norske bor faktisk i en favela... ja vi søker ulike eventyr i livet :P hehe!! synes det er sykt tøft gjort! Men dette er en favela ved navn Vidigal og den er betraktet som en veldig trygg favela og det er turister dere hele tiden:) (Jeg hadde likvel ikke bodd der, litt sånn pga standaren) Men jeg var på besøk der i dag og det var veldig hyggelig! Det er selvfølgelig en opplevelse, for det er så annerledes enn hva vi er vandt til!!! Og det er klart det er mye fattigdom der. Men jeg må si at husene er jo veldig koselige på sin måte og de har jo som oftest en fantastisk utsikt :D 







Tusen takk for en fin dag i favelaen og masse nye bekjentskaper <3



 

Hva er 17. mai for meg??

Jeg våkner av høye smell og korpsmusikk, jeg vrir meg i senga og tar puta foran øra for å prøve å sove videre uten noe hell... For det er en kribling i kroppen, en kribling over at det er festens dag!! Trøtt i trynet står jeg like gjerne opp. Jeg rekker så vidt en frokost før jeg må begynne på alle forberedelsene. Kroppen skal dusjes, håret skal tørkes og flettes, ansiktet skal sminkes og bunaden skal på.. for ikke å glemme alle søljene. Det tar tid, men da det endelig er på føler jeg meg vakker!! <3 

Jeg står så i gaten og venter på at barnetoget skal komme forbi. Jeg veiver med flagget og sier "Hurra, hurra, hurra" til alle kjente. Men det største smilet kommer førstest da jeg ser min kjære lillesøster <3 Jeg smiler mer enn henne for hun er i den alderen der hun begynner å bli lei av å gå i disse togene. Jeg ler litt av henne der hun lager en grimase for å vise hvor lei hun er av å gå, og tenker inni meg at hun burde nyte det, nyte livet før alle livets utfordringer dukker opp! 

I gatene er det fullt av liv og jeg møter den ene kjente etter den andre.Klemmene sparer vi ikke på.

Jeg har en spredd familie, så jeg drar hit og dit på besøk og spiser mye mer mat og is en kroppen tåler... jeg går med en "stappmett" følelse hele dagen....

Jeg står spent og venter på borgertog og russetog, men blir like skuffa hver gang. Ingen som gjør noe morsomt/viktig i russetoget lenger. Det er ikke lenger som da jeg var russ. Da hadde vi hvert fall ett budskap vi ville nå ut med til folket! Borgertoget er fullt av familie hver gang tenker jeg: "for en fantastisk familie jeg har, jeg er heldig!"

Endelig kan jeg ligge litt på sofaen med beina høyt. Beina verker etter alt for mye gå`ing og trenger en pause. Bunaden strammer litt, men den skal være på helt til leggetid. Dette er rutine for meg og ett par av mine venninner. Bunad på fra morgen til kveld. Jeg føler meg jo vakker...klart det må vare så lenge som mulig! 

Mørket senker seg og gatene fylles igjen med liv. Det er klart for å lyse opp himmelen med det mest fantastiske fyrverkeriet jeg vet om. Jeg samles med mine gode venner. Kanskje står jeg "alene" mens jeg ser andre kjærestepar i vennegjengen holde rundt hverandre, eller kanskje står jeg denne gangen sammen med min ene. Uansett har jeg alltid en hånd og holde i, for er det noen som tar vare på meg så er det jentene mine <3  

Kvelden er omme og jeg legger meg fornøyd med ett smil om munnen....

Familie, venner, bekjente, samhold, nestekjærlighet, glede og takknemlighet....dette er 17. mai for meg!!!!

Hjemlengselen er stor på en dag som denne, men jeg håper virkelig at alle får en fantastisk fin dag og tar vare på hverandre <3 Hurra, hurra, hurra!! God 17. mai <3

 

Hverdagen!

Jeg vet at ting ser veldig fint og flott ut hele tiden, og at det ser ut som jeg er på skikkelig ferie :) Men dette er jo fordi jeg stort sett har blogget om fritiden min. Det skal sies at jeg også faktisk gjør en hel del vanlige/kjedelige ting og jeg jobber fem timer hver ukedag! Så nå vil jeg ta dere gjennom en normal hverdag for meg her. Jeg står opp 07:30 (når jeg jobber morgenen). Spiser frokost, leker/koser med Iris på sofaen en times tid før hun sover en time.

Men hun sover tar jeg ofte oppvasken og vasker noen av klærne hennes eller mine :)

Etter at hun har sovet pleier vi ofte og ta turen ut. Da gjør vi alt fra å gå tur, til å sitte i en park eller ved stranda. Heisen fungerer ikke her nå, så jeg bærer alltid Iris og alt stæsjet 8 etg. ned og opp. God trening:P

 



Heldigvis er selve jobbtimene mine også som oftest veldig koselige fordi Iris er utrolig snill!! Men det er klart at noen dager er hun mer sliten enn vanlig og da er det litt mere utfordringer. Sånn som i dag så var det ingenting som var greit. Så jeg styra noe fært da... Sjekka bleie, ga hu vann, lekte, lagde grimaser, kosa, hadde a i vogna, tok a ut på teppe, tok hu i bæremeisen. Ja altså, det var lite som funka... men hu sovna til slutt inntil brystet mitt <3 

Etter arbeidsdagen blir det som regel strandkos eller trening. I dag ble det trening! Og det er bare så fantastisk å trene her :) Løpe langs stranda og det er masse forskjellige treningsparker her og der!:)



Og det er helt perfekt å avslutte økten med en Agua de coco:D Blir fort en hver dag... det er jo så godt :)

På kvelden slapper jeg av med netflix på rommet og som oftest ahr en hyggelig middag i stua med Anders og Magda :) Så... sånn går no dagan!

 Jeg trives veldig godt med disse hverdagene :) Merker at jeg slapper av veldig her og synes det er godt at utenom jobben så er det kun jeg som styrer min egen hverdag <3  



 





 

Sexuelle overgrep!

Dette må snakkes om! Vi må få slutt på ett samfunn der vi lar være å snakke om vonde ting som skjer. Disse såkalte "vonde hemmelighetene" forblir for mange en vond hemmelighet i mange, mange år. Ja det er ett tema som er forferdelig vanskelig å snakke om, men skal barn lide lenger enn nødvendig fordi at voksne ikke tør å informere barn om hva dette er og at det ikke er greit. Som voksenpersoner har vi ett ansvar å vise barn og unge at de må tøre å fortelle hvis noe vondt skjer dem. 

Det er heldigvis ett større fokus på å få ut informasjon til barn nå i dag, men man ser dessverre at informasjonen ofte kommer i litt for sen alder. Ja det føles rart og skulle informere om ting som dette da barna er så små... men sannheten er at det skjer også ofte når barna er små. Jeg håper at i løpet av kort tid er dette en film som alle skoler er pålagt å vise barn allerede fra 1. klasse. 

Jeg håper i hvert fall at jeg alltid kommer til å være en voksenperson som de barn og unge jeg jobber med, de i familien min og mine egne barn alltid tør å fortelle ting til! Ingen temaer er tabu, bare vanskelige! 
 

I dybden...

For en stund tilbake begynte jeg litt med yoga og jeg har også prøvd litt mindfullness og qigong. Jeg liker dette veldig godt og det har gitt meg mye. Men det var førstest i går det gikk helt inn i hjerterota mi! 

I går var jeg på yoga/meditasjon sammen med Tina og ei som heter Joyce. Stedet var Leblon klokka 20:00 på kvelden. Det var på enden av ei strand. Der satt jeg å hørte fløytemusikk, så havet og bølgene, stranda, stjerner og selvfølgelig var det fullmåne!!! Vi startet med mantra chanting sammen med hun som spilte ukulele. Det er helt umulig å forklare med ord hvor nydelig dette var og meditasjon har aldri før gitt meg så mye! JA... det er fare for at jeg blir enda mer alternativ mens jeg er her:P

Jeg har nå vært litt over en uke i Brasil og det har vært mange inntrykk og følelser, så det å ha den stunden i går og virkelig gå inn i seg selv var helt perfekt. Jeg trives så godt her.. altså i denne kulturen er det jeg egentlig mener da. Alt er så mektig/stort her i Brasil. Naturen, folkene, alt er fullt av energi!!  Å ha slike hverdager som dette gir meg veldig mye! Jeg er nok ikke født til å være en hardbarka nordmann. Men Norge er selvfølgelig kjempeviktig for meg, ikke fordi jeg liker Norges kultur noe særlig, men fordi det er der jeg har alle jeg er så vanvittig glad i.

Og det tenkte jeg også på under denne sesjonen i går. Jeg savner allerede familien, venner og litt overraskende, men han fyren jeg tidligere har blogget om er også ofte i tankene mine! Og det kan gi en veldig trist følelse å savne noen, men mediteringen handlet om å gi slipp på det negative og gi rom for det positive! Derfor... Tenk så heldig jeg er, som har så mange rundt meg som er så glad i meg og som betyr så mye for meg!! Ja jeg savner dem, men på en god måte. De er jo her, uansett! Dere skal vite at dere er med meg hele tiden <3 

Jeg skal tillate meg å savne alle hjemme, men ikke slik at det setter en demper for oppholdet mitt! Jeg er så heldig som får leve slik som dette ett helt halvt år<3 Og det skal nytes samtidig som jeg tenker på en viss guttebass, jentene mine, familien min, andre venner og dyr ;)

Mantra:

Sarvesham mangalam bhavatu

Sarvesham mangalam bhavatu

Sarvesham mangalam bhavatu
Sarvesham mangalam bhavatu
 

Namaste.... og Boa noite :)

 

 

 

Aktiv i Rio :D

Jeg er en person som er veldig avhengig av å ha gode venner rundt meg. Jeg er jo en ubersosial person som ofte trenger selskap :) Derfor er jeg veldig glad for at jeg faktisk har ett par gamle venner her i Brasil :) I helgen hadde jeg gleden av å møte begge to. Tina og Ruan!

Tina tilbringte jeg hele helgen min med <3 Kjæresten hennes var på SUP-konkurranse/tur så vi har rett og slett hatt en jentehelg! Fredag hadde vi masse å ta igjen, det er klart det er mye å fortelle når vi ikke har sett hverandre på over to år. Jeg setter så pris på å ha en venninne her som jeg kan snakke med om alt, ha det gøy med, bare slappe av og oppleve ting sammen med <3 Tina er veldig aktiv her i Rio, så jeg vet jeg kommer til å oppleve masse fint sammen med henne!



Lørdag var det tid for å være litt mer aktive. Ei veldig hyggelig jente ved navn Jeanette var også med:) Jeg spurte Tina om det var mye gress/jungel, men hun lovet at det ikke var det. (Vi har begge noen minner fra en tidligere tur) Jeg er jo ikke så veldig glad i krypdyr/innsekter! Tina forsikra meg om at dette var en greit tur og en litt kortere/lett tur! Turen gikk til ett sted som heter Horto :) Da var det først ett godt stykke med sykling. Og jada her ble det brått sykling midt i byen, i den brasilianske, GALE trafikken. Men jeg hang på :P Så var det litt gåìng oppover fjellsiden før det ble sti og litt klatring :) Og midt i denne flotte naturen åpnet det seg og ett fantastisk fossefall var å se! Det ble selvfølgelig bading og bilder :)

      

På søndag så koste vi oss på stranda. Skravling, lesing og Tina padla en tur. Det var her jeg møtte Ruan min gamle venn og vi gikk en hyggelig tur langs stranda:) Vi var også en tur innom ett hippiemarked :) Jeg kjøpte faktisk ikke noe denne gangen, men det er hver søndag så jeg vet jeg kommer til å bruke en del penger der :P

De siste dagene har vi fått satt litt mer rutine på ting her "hjemme" også. Jeg jobber fra mandag-fredag. Noen dager morgenen som da vil si 08-13, andre dager ettermiddag 13-18. Må si jeg begynner å elske hverdagen min her... Jobber jeg ettermiddag er jeg en tur på stranda og koser meg på dagen! Begynner å bli kjent i området så jeg tar ofte med meg Iris ut på tur. I park, på cafè eller lignende :)

Sånn her starter jeg så og si hver dag...

Amor para voce <3 

 







 

En herlig arbeidsdag:)

I dag skulle Magda ha sin første hele dag på jobb, så Anders og jeg var i nærområdet med bebisen, slik at hu fikk pupp inni mellom:)

Jeg fikk derfor ett godt innblikk i hvordan en privat skole er her i Brasil. PUC (Pontificia Universidade Católica do Rio de Janiero) har ca 10 000 studenter og de har så og si alle studieretninger bort sett fra medisin. Det er ikke noe særlig pengestøtte å få her dessverre, så dette er noe de jobber veldig hardt for å få til! Det er noen få som er heldige og får noe pengestøtte. (Heldige?! Altså det er jo de mest utsatte i samfunnet, men det er jo rene lottokupongen å få utdanning!)

Vi gikk også til Jardim Botânico:) der var det utrolig fint!! Det som er så fint med Rio er at man i ett sekund er på en masete bilvei full av folk og i neste er man i en rolig botanisk hage!

Det ble MYE gå'ing på oss. Altså sånn er det bare her... det er i grunn korte avstander og raskere å gå enn buss/taxi. Men legga mine blir slitne! Haha!

Etter "arbeidsdagen". Vanskelig å kalle det arbeid da det var en så hyggelig dag..

Men hvert fall så sku jeg bli overlatt til meg selv igjen. Jeg fikk vite hvor og hvilken buss jeg sku ta... men jeg slapp ikke på den bussen og skjønte ikke helt hvorfor! Men jeg fikk gjort meg litt forstått og jeg forsto til slutt at den siste hadde gått for dagen. Så da ble det taxi da:p

men for å komme meg helt frem til Tina måtte jeg lete og gå litt igjen. Altså Rio føles såååå stort, jeg bor i Catetè, vært i Gávea, leblon, Botafogo, Copacabana og Ipanema. Forvirrende?! ja!! Men hører de sier her at etter hvert kommer jeg til å være så kjent at alt føles lite;) vi får sjå da veit du...

jeg kom meg hvert fall trygt og på egen hånd frem til Tina som bor helt fantastisk til midt mellom Copacabana og Ipanema!!

Tid for helg med masse kult😊

Amor para voce<3

Mitt nye hjem!

Etter å ha sovet en natt i "min" nye seng, hilst på min "familie" og sett nabolaget mitt har mange inntrykk rukket å synke inn...

Først og fremst er jeg veldig stolt av at jeg valgte det her og turte å reise alene! Det var rart å komme frem hit og veldig rart å legge seg alene i alle disse nye omgivelsene, men jeg føler meg ikke ensom! Og det er så godt! Jeg vet at grunnen til at jeg ikke føler meg ensom på tross av at jeg er alene, er fordi jeg har det opprinnelig bra med meg selv. Ingen følelse er bedre enn det. Man kan ha det så fint og flott med andre, men det er ikke før man har det bra med seg selv man virkelig vet hva det vil si å være lykkelig!

Jeg var veldig nervøs for å møte denne familien jeg sku bo hos. Var de sure? Var de strenge? Var de gale? Men heldigvis så hadde magefølelsen min rett og de er sosiale og utrolig hyggelige! De har tatt meg så utrolig godt imot <3 og søteste lille frøkna er bare helt nydelig og jeg gleder meg masse til å tilbringe tid med henne!

Jeg trodde Catetè var en plass i ingenmannsland... men da tok jeg feil! I dag har Magda tatt meg med ut i byen og tro meg, jeg hadde gått meg bort på to min hvis jeg gikk alene! Dette er egentlig noe jeg er litt glad for... jeg trenger ikke reise noe lenger enn utenfor døra for å finne liv og kultur :-)

I morgen skal jeg sjekke ut en gruppe som driver med yoga hver morgen i strandbukten her. Håper det er noe som frister til gjentakelse da jeg ikke kan forestille meg enn bedre måte å starte dagen på:)

Jeg fikk ett spørsmål i dag om hva jeg skal gjøre når jeg går ut på noe, om jeg skal henge med noen? Svaret mitt er helt enkelt... nei. Altså selvfølgelig blir jeg kjent med folk etter hvert og jeg har noen fantastiske mennesker jeg kjenner her fra før, men jeg skal kose meg alene også! Gå ut, sitte på en cafè, sitte i parken å lese en bok, gå langs havet, titte på alle menneske... bare nyte!, nyte livet!

Jeg reiser alene...

Da sitter jeg på Gardermoen og er klar for å begynne på min reise...

klar er vel kanskje å ta i!!! Linda forlot meg nettopp og jeg er nå for første gang mutters alene på en flyplass :O altså akkurat nå begrip je itte at je skal fly alene i 13 timer! Men for å få fulgt drømmene sine så må man som regel ut av komfortsona. Det kommer til å være verdt det:-) bare en hel dag med ett rent helvete først!

Jeg er ikke en person som sliter noe spesielt med angst... men i slike situasjoner så kommer det! Redsel, dødsangst, you name it. Kjenner jeg får så vondt av de som virkelig sliter med angst og opplever dette omtrent daglig. All ære til dere for at dere kommer dere igjennom det gang etter gang. <3 dere er sterke!

Det har vært ett følelsesladd døgn da jeg har sagt ha det (eller vi sees som mamma sier) til alle rundt meg. Det er vondt å vite at man skal være uten alle sine nære og kjære så lenge! Men det viktigste for meg er at alle har det bra mens jeg er borte, så pass på dere selv og hverandre <3

Så lenge det ikke blir terror, flykapring, flystyrting, nødlanding, je finn fram og je itte drekk meg for full så er jeg i Rio de Janiero ca 01:00 i norsk tid!:-)

Com amor, Angelina!

Ett helt halvt år <3

De to siste ukene har jeg virkelig tenkt så mye at jeg kjenner det knaker i hodet.

Jeg fikk jo ett jobbtilbud på Reinsvoll sykehus. 100% vikariat. Noe jeg takket ja til på tlf. Men så to dager senere fikk jeg ett tilbud fra en norsk familie som bor i Brasil:-) tenkte at det kunne bli vanskelig, pga jobb her, og en pusekatt jeg ikke kan være borte fra så lenge!

Men så skjer det noe utrolig trist... jeg får en beskjed om at min nydelige Chama har blitt påkjørt med døden til følge. Jeg ble så lei meg, dro rett til dyrlegen. Ble plassert på ett rom og pus ble bært inn i ett teppe. Jeg var vel på det rommet godt over en time. Kosa, klappe, snakka og hadde den på fanget. Det har jo i lange perioder kun vært meg og pus, og hu har virkelig vært mitt selskap og min trygghet. Jeg synes det er så vondt at mitt hjem, der det er meg og pus og trygt plutselig ble til ett sted det var trist å være! Ingen som sto i vindu når jeg parkerte utenfor, ingen som kom løpende mot meg når jeg låste meg inn døra, ingen som klora på soveromsdøra når jeg hadde lagt meg, ingen som kom hoppende i fanget mitt for å passe på meg/kose når jeg gråt</3 Chama vil bli veldig savnet! Aldri hatt en katt med så mye personlighet, så det får aldri blitt det samme.

Jeg begynte jo brått å tenke at jeg nå faktisk hadde en mulighet til å reise, i det minste vurdere det. Jeg ringte Reinsvoll og forklarte situasjonen og spurte om jeg kunne få litt betenkningstid. Og de var så snille at jeg fikk hele påsken til å bestemme meg.

Først og fremst måtte jeg vurderte alt det økonomiske. Som jeg fort fant ut at ikke var noe problem, da jeg fikk mulighet til å leie ut huset for 6 måneder. Men så var det alle andre vurderinger...

-takke nei til en trygg jobb?

-kan jeg stole på de jeg skal reise til?

-får jeg meg ny jobb når jeg kommer tilbake?

-fly alene? (Har jo litt flyskrekk)

-være borte fra alle mine nære og kjære i så lang tid!?

Etter mange vurderinger, så bestemte jeg meg for å reise til Brasil :)

Jeg tenker at ett sånt tilbud jeg har fått nå dukker ikke opp ofte og jeg er faktisk i en livssituasjon nå der jeg ikke må ta hensyn til noen andre enn meg selv i hverdagen. Ja jeg tar noen sjanser og satser på at alt ordner seg, både i Brasil og med jobb når jeg kommer hjem. Yolo!:)

Det er også en annen hemmelighet jeg har holdt litt på om singellivet mitt... jeg har den siste tiden hengt litt med en fyr. Jeg sa ja til å møte denne fyren fordi han virkelig ikke var min type!! Men det ble jo til at vi møttes igjen og igjen... og så slo det meg, (da det plutselig var han det var helt naturlig å ringe da jeg var lei meg for pus, savna han da jeg ikke så han på mange dager) at shit, jeg bryr meg jo masse om han og han har på en eller annen måte klart å snike seg innpå meg! Han er en fantastisk snill fyr som virkelig bryr seg om mitt beste. Og det er så koselig <3 men vi er "bare venner" og nå skal jo jeg ut å reise og så... men jeg setter hvert fall stor pris på at jeg er så heldig og får møte sånne flotte mennesker :)

Jeg er klar for to uker full av stress for å bli klar til avreise, siden jeg reiser allerede 1. Mai:) håper jeg også får tid inni mellom slaga til å være med alle mine nære og kjære <3

Døden nær...

Det er faktisk helt utrolig vondt å være så redd disse småkrypene! Dere tror kanskje jeg overdriver/tuller, men så ille er det faktisk! Jeg dreiv vel på her i 30 minutter for å finne ut åssen je sku få det til...
I videoene nedenfor kan dere se åssen det gikk!
#verdensproblemer :P #Skjerpings

You can do it!!!

video-1491736257

Endelig....

Overlevde!! men nå tør jeg ikke sitte lenge på do, for den er fortsatt i nærheten!! Den og alle babyedderkoppene som snart kommer.

Pappa drit deg ut da!!!

Tenkte at det nå var min tur til å prøve trylletrikset som florerer på nett. Jeg tror det er mange som har en slik video før den oppriktige, der folk blir skikkelig lurt blir lagt på nett. Men så skal det sies at pappaen min ikke er veldig lettlurt og jeg er heller ikke veldig flink til å lure folk :P
Hva skulle man gjort uten humor i hverdagen!? Jeg elsker det!

Maga og hengepupper

Jeg elsker søtsaker!!!!

Det er en stor utfordring i min hverdag. Regner med det er flere som kjenner seg igjen!? Hva er vel bedre enn cola? sjokolade? smågodt? potetgull? smash?!!? Å herregud, hadde nesten glemt hvor glad jeg er i smash... det må jeg på butikken å kjøpe i morra!

Over til det seriøse, jeg prøver å være litt flink og begrense meg litt. For noen år tilbake hadde jeg ett år hvor jeg ga helt faen... og jeg gikk opp ca 10 kg. Og jeg er ikke noen kostholdsfreak eller veldig opptatt av at man må se "perfekt" ut. For hva er vel egentlig perfekt!? Men det er viktig å føle seg vel og komfortabel i egen kropp, noe jeg fort merket at jeg ikke gjorde den gang. Og det er klart at det heller ikke er så bra for helsa hvis man spiser usunn mat og godteri hver dagf. Enda hvor godt jeg vet dette, så er det så vanskelig, så vanskelig! Det er så mange fristelser.... 

Min største utfordring møter jeg nok på jobben min hver eneste dag!!! Dette er det jeg møter på lunsjrommet, dag ut og dag inn! :P

Jeg elsker å møte trynet deres på jobb og dere er helt fantastiske! Men må dere gjøre det så jævlig vanskelig for meg å klare å holde meg unna disse fantastiske søtsakene!?  for all del, jeg unner dere all kos og jeg elsker dere for at dere er så komfortable, men slutt å frist meg!!! Jeg er for svak :P 



En må værra som en ær!!! mæ maga og hengepupper! Komfortabel mæ dæ, for jeg har i hvert fall ei god helse :) Itte la bekymringene over det "perfekte" ta overhånd, men ta nok vare på deg sjøl til at du selv føler deg bra :)

Det kommer noe godt ut av alt...

I går var jeg på Hønefoss for å hente de resterende tinga mine hos x-kjæresten. Dette er noe jeg har utsatt lenge fordi jeg har grua meg så fært. Og som dere kan se i videoen så var det ikke en veldig god følelse! Det er så rart at ting kan endres så fort. En person som går fra å være den viktigste støttespilleren i ditt liv går plutselig over til å bli en "bekjent." En du nesten ikke kan snakke med, en du får en vond følelse av å se.

Men sånn er vel kjærligheten... Når kjærligheten er over, hva er da igjen!? 

I den relasjonen er det sjeldent mye igjen og man starter ett nytt kapittel, finner en ny vei og prøver å komme seg videre. Man kutter ut hverandre og er ikke lenger en del av hverandres liv. Sånn har det desverre vært for meg. Ikke alltid noe jeg har valgt og da er det veldig vondt, men samtidig så er det kanskje det beste. Selv om jeg ofte lurer på hvordan den andre parten har det, den familien og spesielt barnet når det er innvolvert også. Ett brudd er vondt og det tar tid å komme seg videre. Men dagene går og med tiden ser man at dagene med savn og vonde tanker blir færre og færre :)

Det jeg synes er veldig fint er at det som oftest kommer noe positivt ut av alt! Og under dette forholdet har jeg bygd relasjoner til en hel del andre flotte mennesker. Jeg har fått nye gode venner! Og det skal sies at det er ingen selvfølge at den kontakten består da ett forhold tar slutt. Men det viser seg at de er setter pris på meg, akkurat sånn som jeg er. Og det betyr uendelig mye!<3 

Jeg visste dagen i går kom til å bli tøff på mange måter, men følelsen jeg satt igjen med da jeg kom hjem sent i gårkveld var alt annet enn vond! Og det er fordi jeg fikk gjort masse positivt på Hønefoss i går også. Jeg fikk besøkt flere gode venner som har masse kjærlighet å gi, hadde gode samtaler, fikk gode klemmer og latteren satt løst. Akkurat sånn jeg liker det :) Jeg er så takknemlig!

Kjærligheten kommer og går, men venner består! 

Det hender angsten tar deg! De vanskelige møtene...

Jeg lovet at dette skulle være en ærlig blogg! Kjenner at jeg utleverer meg selv til det fulle her, men tenker likevel at det er viktig og at dette er noe mange kan kjenne seg igjen i. Den følelsen da pulsen øker, stemmen skjelver, gråten sitter i halsen, smerter i brystet og klamme hender. Det som er så fint er at det alltid går over:) Jeg overlevde og kjenner meg ti kilo lettere! Nå er det gjort og jeg er veldig klar for å avslutte ett kapittel og starte ett nytt :D

Oppsagt!

I dag har jeg fått min oppsigelse på jobb. Og må si det er en spesiell følelse!

Nå har jeg hatt ett par dager på jobben etter at vi fikk vite at mottaket skal legges ned og det er så stille!! Det merkes godt på både beboere og ansatte at den triste beskjeden har kommet!

Når man jobber på asylmottak så har man hele tiden i bakhodet at hverdagen fort kan snu og man er ganske forberedt på at det kan bli lagt ned. Men det er likevel ett "sjokk" når beskjeden faktisk kommer.

I går benyttet jeg tiden min på å være mye ute i miljøet. Det var sol og folk koste seg ute. Noen grilla, noen spilte fotball og barna løp rundt ute:-)

Jeg var på mine daglige vaskesjekk rundt i leilighetene og de ville så gjerne jeg sku komme inn på litt te. Men hadde ikke tid da, så vi avtalte at jeg sku komme tilbake kl ett. Da jeg kom tilbake hadde en god gjeng pyntet bordet (med flotte gardiner), dekket på og laget mat til jeg kom:-) stort sett sier vi nei til maten vi blir tilbudt da de ikke har all verdens av penger, Men denne gangen takket jeg pent ja og koste meg i selskap med en gjeng med noen fantastiske, pliktoppfyllende afghanske mennesker:)

Etter en god middag satt jeg ute og tok en kaffekopp med en annen fantastisk gjeng og jeg løp litt rundt med barna! Jeg tok meg litt ekstra tid til å snakke med alle fordi jeg vet at det og måtte flytte (noen har allerede flyttet 7 ganger) er tøft for mange. Det som fascinerer meg er at alle spør meg/oss ansatte om hvordan vi har det, at de syns synd på oss og viser en bekymring for oss. Og det viser hvor gode mennesker som bor på vårt mottak!!<3

Mange har vært hos oss lenge, og nok en gang turt å prøve å gjøre stedet som sitt hjem for så å se det blir revet fra dem igjen! Jeg er imponert over pågangsmotet til denne gjengen og jeg ønsker alle alt godt! Jeg håper de som tar dem imot i ny kommune tar dem godt imot, ser på dem som en ressurs og at nettopp du også gjør ett ansvar for å inkludere dem<3

Har du lyst har du lov!

Denne uka bor jeg på hotell. Helt konge bort sett fra at det ikke er varmt vann i dusjen! Det som er veldig godt med å være her er at det er ingenting jeg MÅ eller BØR (etter endt arbeidsdag). Selv om man har tid hjemme til å bare slappe av, så føler man alltid på at det er noe man burde gjøre. Vaske klær, fikse noe, besøke noen osv. Men her... kan jeg faktisk ligge på senga uten dårlig samvittighet!! Jeg er opptatt av at man skal kose seg og ikke tenke så mye hele tiden. Kan trygt si at det har tatt litt vel av disse dager. Her er beviset på dette....






 Jeg kjenner faktisk at jeg får litt vondt i magen nå når jeg får det frem svart på hvitt. Men jeg har lova å være ærlig på denne bloggen og det tenker jeg å holde. Altså all denne maten, liggi mye i senga og ikke vært på trening kan fort føre til litt dårlig samvittighet.

MEN det er lov å kose seg! Hvor går grensa!?! Jeg mener at en gang i blandt så må man bare "Har du lyst har du lov!" Man kan ikke hele tiden tenke på hva man bør gjøre, hva er sunt, hva forventes av meg, hva er riktig og hva er galt. Noen ganger må man lære seg til Å gi litt mere faen! 

Jeg skal kose meg med alt mulig dritt, slappe helt av å gjøre det som faller meg inn resten av denne uka, så skal jeg gå litt inn igjen i boksen fra mandag igjen:) For det er nå faktisk sånn at over tid så føler jeg meg bedre når jeg gjør mine plikter, spiser sunt og trener! 

Her kommer også meg helt usensurert... klar for senga og ønsker alle en god natt!:)



 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
angelinahappy

angelinahappy

27, Vestre Toten

Utdannet barnevernspadagog og har hatt mange spennende erfaringer med jobb på atferdsinstitusjon, skole og asylmottak! For og ikke glemme livserfaring:) For tiden har jeg tatt en pause fra A4 livet.. Nå jobber og lever jeg i Rio de Janeiro i Brasil<3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits